Det mangler et svart hull
Et stort svart hull på et blankt ark
Som skulle tatt en spalteplass hver dag
I alle liberale demokratiers store aviser
Som stolt kaller seg den fjerde statsmakt som skal kontrollere og overvåke
Som nå burde båret et kjempestort nag
For å minnes at okkupasjonsmakten i 15 måneder har nektet journalister innpass
For med egne øyne å se og rapportere det som skjer
Som i stedet nå kaster bort tiden på å gjenta overgriperens rettferdiggjøring
Til de grader at folket ikke har tillit til massemediene mer
Folk opplyser seg fra andre steder.
Hvor er det svarte hullet for å markere vestlige mediers tap?
Tap av integritet og kvalitet
Hvor de har forsaket det de alltid ellers sier de setter høyest: sannhet, presse- og ytringsfrihet
Det svarte hullet,
Til minne om de 200 journalistene som til nå har mistet sine liv,
i målrettede angrep i forsøk på å dekke over realitetene
Det er et svimlende rekordtall å drepe en 1-åring i «krig»
Det svarte hullet som skulle fått massemediene hver dag til å stoppe opp og ta dette innover seg.
Stoppe opp og reflektere over
Hvorfor det som skjer med «dem», de som ikke tilhører vår del av verden, de som ikke ligner på meg
Hvorfor har ikke det vekt?
Hvem legger føringene for hva som er rett?
Når deres dødsfall ikke har betydning, hvem er det da som en annen vei har sett?
Hvor er det svarte hullet
Som enhver som ønsker kan gråte ut sine tårer i,
Idet alle nå vet at det massemediene gjør hver dag aldri var for å kreve rettferdighet
Det er for å opprettholde narrativet til de med makt og status quo.
Det er lettere slik.
Det svarte hullet skulle hver dag vært en del av medienes eget opprør
Nå er det kun ett svart hull
Det som minner om at de som skulle ha gått foran i kampen
Sviktet grovt og tålte aldri den virkelige dampen
