Frykt forkledd som frihet

Juridiske rammer og rettigheter, maktfordeling og demokratiske prosesser er pillarer som spenner opp et samfunn der alle får rom til å leve som unike, sammensatte individer. Ved å brytes mot andre i en evig prosess av læring og forhandling fremkaller vi potensiale i hverandre.

Et liberalt samfunn gjør vondt, fordi det endrer oss. Det tvinger oss til å utvide sirkelen, bygger motet og åpenheten som trengs for at bli utfordret av mennesker som tenker, snakker, kler seg og erfarer verden på andre måter enn oss selv.

Nå skjer det motsatte. Et dehumaniserende premiss har sneket seg inn i tidsånden og plantet feighet i mennesker som hevder å kjempe for liberale verdier. Frykten og fordommene slår rot.

«Krigen i Gaza er ikke en kamp mellom sivilisasjoner, men mellom sivilisasjon og barbari», sa Netanyahu da han talte til den amerikanske kongressen i juli.

En statsleder, rettslig ansvarlig for pågående krigsforbrytelser, pakker dehumaniseringen inn i en grandios historie som legitimere drap på sivile, apartheid, tyveri av andres eiendom.

Han fikk stående applaus. De som klappet var evangeliske kristen-ekstremister som vil la Bibelen speiles i lovteksten, som gjennom våpendonasjoner vil fremskynde endetiden og gjøre tilværelsen til et helvete for de vantro.

Frykter du prestestyre, sier du? Se rundt deg.

Den viktigste læringen fra Holocaust er mønsteret: En gruppe, basert på religion, kulturell tilknytning eller legning - beskrives som en slags sykdom, et ondskapsvirus som før eller siden slår ut noe som undergraver samfunnet: Terror, moralsk kollaps, sharia-stat, utryddelse. Ideen om gruppen gjøres så mørk at vi ikke lenger ser sammensatte mennesker. Det som potensielt kan skje blir så skremmende at vi mister det som faktisk utspiller seg av syne.

På samme måter som jøder gjennom historien er utsatt for trusler, konspirasjoner og troper blir også muslimer systematisk truet, stigmatisert og stereotypisert.

Å være liberal er å utfordre slike fortellinger. Det krever at man også ser dem i seg selv.

Antisemittisk hatkriminalitet øker også, her er liberale stemmer heldigvis tydelige. Hva er annerledes med muslimer? En analyse fra Nordic Safe Cities fra 2023 viste at muslimer utsettes for desidert mest hatefulle kommentarer på sosiale medier. Halvparten av anmeldelsene for hatkriminalitet i Norge i 2023 var knyttet til hudfarge eller muslimsk bakgrunn.

Hvorfor er vi fortsatt Charlie Hebdo, mens ingen snakker om drap på palestinske journalister? Hvorfor reagerer ikke ivrige forsvarere av symbolsk koranbrenning på at tysk og fransk politi har kriminalisert bruken av palestinasjal?

En farlig fortelling har fått dype røtter. Fortellingen om at våre liberale verdier er truet, og at vi derfor må slippe taket i våre liberale verdier.

Jeg kjenner på et kaldt gufs mens jeg skriver disse ordene, nedkjølingseffekten fra kommentarfeltet. Anklagene om å være naiv, svikefull, kunnskapsløs. Har jeg ikke lest Koranen? Tar jeg avstand fra politisk islam? Hva med svenske tilstander?

Vel, det finnes en norsk tilstand. Og en europeisk tilstand. Og en global tilstand. Tilstanden befinner seg inni oss. Den kommer til uttrykk akkurat nå, som taushet i møte med et folkemord.

«Vestlige verdier» hva betyr det egentlig? Ja, det var vestlige land som først unnfanget det moderne demokratiet. Nå er begrepet blitt en identitetsmarkør for de som hevder å ha fått demokratisk sinnelag i fødselsgave. Autoritære konklusjoner pakkes inn i liberalt gavepapir.

Underteksten er et «vi» som representerer kultivert godhet og et «de», som representerer utemmet ondskap.

Det er en humanistisk plikt å utfordre denne lettvintheten. Du kan ikke fremme individets ukrenkelighet i det ene diskusjonen og feigt akseptere dehumanisering i den neste. Å heie på en liberal rettsorden er ikke et verdisett man skrur på og av, avhengig av hva som tjener konklusjonen.

Humanisme krever noe av oss. Særlig i en tid der våpenindustrien jobber doble skift og verdensledere finstille langdistanserakettene. Nå har kamp for privilegier overtatt språket til det som skal være en kamp for prinsipper.

Det finnes ekstreme islamister.
Der finnes ekstreme kristne, jøder, fascister.

Alle ideer kan forvrenges til det ugjenkjennelige og brukes som våpen i en krig mot det som binder oss sammen. Det gjelder også ideen om vestlige land som frihetens eneste og evige flaggbærer.