Hanne Skartveit er en aktivist

Fra første dag har tidligere politiske redaktør (men fortsatt redaktør) Hanne Skartveit brukt sin plattform til å formidle fortellingen som legitimerer grusomhetene i Gaza. Notorisk har hun bidratt med “balansert” sniklegitimering av det er blitt et angrep på hele den globale rettsorden. Selv når krigsforbrytelsene nå er åpenbare og ICC utsteder arrestordre på Netanyahu bruker hun kommentarjournalistikken sin til å undergrave de som faktisk hever stemmen.

Nylig gikk hun til angrep på Espen Barth Eide for å føre en “aktivistisk utenrikspolitikk”, og kritiserer ham for følgende avgjørelser:

1. At Norge forsvarer det internasjonale forbudet mot landminer, og kritiserer USA for å levere slike våpen til Ukraina.

2. At Norge støtter en våpenboikott av Israel - et  land som beviselig begår grusomme krigsforbrytelser mot en sivilbefolkning. 

3. At Norge i vår anerkjente Palestina - i en situasjon der Israel aktivt og målrettet destruerer grunnlaget for en tostatsløsning.

Å ha en prinsippfast og tydelig posisjon i aktuelle folkerettslige spørsmål er i følge Skartveit farlig - for verdiene våre, og interessene våre.

Argumentene er som vanlig fullstendig frikoplet fra universell humanisme eller pliktetikk. Det er null konsekvenstekning som strekker seg forbi vår umiddelbare interessesfære. Den globale rettsorden og våpenkonvensjoner er i Skartveits verden redusert til spillekort som kan ofres i egeninteresse. For å blidgjøre vår nærmeste allierte skal vi holde kjeft og stryke en president med fascistiske trekk etter håret. Alt handler om allianser, om frykten for diplomatiske eller økonomiske reaksjoner.

Skartveits anbefalte trekk i kampen for frihet er å svikte våre liberale prinsipper og vår frie stemme. Prinsipiell juridisk forankret grensesetting og gjennomføring av politikk det er stortingsflertall for er ifølge Skartveit aktivisme.

Dette er selvsagt bare et gjennomskuelig retorisk grep. Og det kan enkelt snus mot Skartveit selv. Hun har en tydelig agenda, som begynner å pinlig for VG.

Teksten i seg selv viser at hun bruker sin kommentarplass som en aktivist. Kommentarartikkelen illustreres med en karikaturtegning som antyder at Espen Barth Eide meler sin egen kake, og egentlig motivert av å kapre en FN-stilling.

Teksten er (som vanlig) kodet med innskutte små finter for å skåre poeng hos Skartveits med-aktivister utenfor journalistikken. Et eksempel er at hun skriver at støtten til en palestinsk stat kom  “etter Hamas sitt terrorangrep på Israel i fjor høst”. Dette er bevisst forvrengning av sannheten. Hun burde selvsagt skrevet at vedtaket kom “etter Israelsk rasering av Gaza, økning i setter-terror på vestbredden og eksplisitt  undergraving av tostatsløsningen”. For det var jo dette som var begrunnelsen for vedtaket.

Det at land som Kina, Russland og Iran har signert det samme brevet som Norge om å hindre forsendelse av flere våpen til et folkemord, gjør på forunderlig vis at vi undergraver “våre demokratier” og “våre verdier”.

Javisst, verden er blitt absurd. Diktaturer står opp for menneskerettigheter. Demokratier bedriver folkemord. Hele den juridiske og institusjonelle arven etter Holocaust ofres nå - av vestlige land. Medieledere advarer mot å advare mot et regime som dreper journalister for fote. Og så gjøres det hele til et verdispørsmål.

Hvilke verdier er det Skartveit egentlig snakker om?

Er det ikke å stå opp for det som er rett? Er det ikke å forsvare sivile som blir slaktet, sultet og torturert? Er det ikke å respektere og forsvare inngåtte avtaler?

Vestlige demokratier er jo nettopp forankret i respekt for lover og rettsinstitusjoner, menneskerettigheter og humanisme.

Espen Barth Eide er blitt en utenriksminister å være stolt av. Norge er akkurat nå blant de få vestlige land som forsvarer prinsipper vi trodde var hellige.

Han viser i praksis hva verdiene våre handler om.

Og han gjøre det i en tid der det skjer en skremmende forskyvning av standarder, ikke minst i USA. Aktivisten Skartveit ber i denne situasjonen ikke om tydelighet, om mere feighet. Hun vil at vi skal importere ufriheten hjem.