Hensynsløst nytt år

Vanligvis er jeg så langt utenfor allfarvei på nyttårsaften at jeg ikke har hørt en eneste rakett. Jeg har tatt beina, fjellskia eller kiten fatt og kommet meg til fjells eller langt ut på en vidde. Det har vært en sann glede - en mulighet til å senke skuldrene og reflektere over det som har vært og se frem imot det som skal komme.

I fjor tilbrakte jeg årets siste kveld i en småby, på det sentrale Østland. Det smalt fra klokken 17 på kvelden til klokken 02 om natten. Folk brant av alt de kunne, på tross av delvis tåkete vær. 

Jada: Fyrverkeri er en eldgammel underholdningsform. Men opprinnelig var det en kollektiv opplevelse, en forestilling som varte i noen minutter.

I vår tid har denne aktiviteten, som mye annet, blitt en forbruksdrevet folkesport - med et helt grenseløst omfang. I 2022 brukte nordmenn en halv milliard kroner, ifølge Norsk Fyrverkeriforening. Og i dag kjenner vi også de negative konsekvensene og risikoen - for mennesker, for dyr, for naturen og den bygde infrastruktur rundt oss.

Nyttårsaften er dagen hvor legevaktene fylles av øyeskader - flere av de svært alvorlige. Det er også en av dagene med flest branner i året. Ifølge Finans Norge ble det registrert 180 brannskader natt til 2020, med en samfunnskostnad på 54 millioner kroner. Nyttårsnatten til 2023 ble det rapportert inn 71 uønskede hendelser til DSB og året etter var det 127 uønskede hendelser med fyrverkeri. Det går ikke akkurat rett vei.

Vi starter rett og slett året som idioter. Rakettene bidrar til spredning av plast og tungmetaller naturen. De voldsomme lydene skader og skremmer dyreliv. Det er eksempelvis registreringer verden over av massedød av fugler nettopp denne dagen. Sammen med andre faktorer som mer intensivt jordbruk, forurensing og massiv infrastrukturutbygging, bidrar altså festen til at fuglebestander verden over er i nedgang. Dårlig start på naturmangfoldsåret.

Øyeskader, forbrenninger og angstopplevelser har alle toppnoteringer i statistikken på årets siste natt. Forskning på krigsveteraner med PSTD viser også at fyrverkeri er retraumatiserende. Hvor mange mennesker har vi rundt oss som sliter med opplevelser fra krig eller konflikt?

Uten å en gang snakke om omstendighetene for hvordan fyrverkeriet fremstilles, og effektene av dette globalt, kan vi med trygghet slå fast at noen sekunders fargesprakende smell i en tåkete natt gir veldig lite verdifull valuta for pengene.

Likevel tillater vi dette, uten kontroll, overalt. At dette skal være tilgjengelig for hvemsomhelst å skyte opp, uten trening, alderskontrollen eller alkometer, er - om du spør hvilken øyelege som helst - galskap. Flere har avrådet det i årevis. Haukelands Nils Bull har flere år krevd et forbud mot privat bruk av fyrverkeri, sammen med 40 organisasjoner og fagpersoner. 

Enhver kommune står fritt begrense eller forby fyrverkeri. Brannvesenet over det kanske land ser helst at vi forbyr det. Flere med meg har også i årevis forsøkt å påvirke både Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) og Klima- og miljødepartementet ved Hav- og forurensningsavdeligen uten at noen har erkjent ansvar for å tillate skaden som voldes på mennesker og natur.

Siden nasjonale politikere og Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap ikke har mot til å gjøre noe med galskapen gjennom lovendring - er det nå (også her) opp til kommunene å ta  ansvar:

Så ordførere over hele landet, la 2025 starte i fred.

(Og kudos til kommunene som gjennom årene har gått foran som gode og fyrverkerifrie eksempler, som Ringsaker, Oslo og Trondheim!)

Årets beste julegave?

Et abonnement på Idealtid gir eksklusivt innhold, invitasjon til arrangement og mulighet for å bidra i den redaksjonelle prosessen. Det er også en investering i mer mediekritikk, større spørsmål, modigere stemmer og sterkere fellesskap. 

Kjøp gavekort til en Idealist