Vi lever i forandringens tid. Som følge av menneskets industrielle aktivitet svekker vi naturens evne til å skape verdi og trygghet for oss. Det blir mer alvorlig, år for år. I en sånn tid trenger vi politikere som forstår alvoret, og som evner å utforme rammevilkår som skaper stor nok omstilling, tidsnok – til at vi ivaretar vår egen sikkerhet.
For det er det politikken skal gjøre; den skal legge rammer, som ivaretar og bygger opp mennesker og natur. Den skal legge føringer for markedene, som med sine tilpasningsevner alltid finner de veier de kan for å tjene penger, innenfor de gitte rammene.
Det er nå åpenbart at samfunnet skal igjennom betydelige, grunnleggende endringer. Bort fra det radikale sporet en kan argumentere for at vi er på.
Men endring er for de fleste skummelt. Forskning om utfordringer og konsekvenser hjelper lite. Kjent er kjært, om det er aldri så råttent er det et ordtak som heter.
Det er også slik at mektige selskaper og interesseorganisasjoner bruker sine penger på å påvirke politikere og politiske prosesser. De jobber for at den ødeleggende måten de tjente penger på i går, også skal få prege utforming av politikken for morgendagen.
Men hvordan vi tidligere har innrettet forretningsmodeller for å skape økonomisk lønnsomhet i selskaper, bør ikke være styrende for fremtiden. Når det likevel gjør det, ender vi opp med dysfunksjonelle systemer, som gjør at framtiden blir stadig mer usikker.
Endringene i systemet merkes knapt. Men ødeleggelsene i naturen skjer fort. Det burde vært motsatt. Politikkens oppgave er å tenke langsiktig, og legge til rette for løsninger, muligheter og livskraft for mennesker og natur i et tusenårsperspektiv.
Politikerne må sette rammer. Som bedriftseiere er det vår jobb å sørge for å innrette vår drift og våre forretningsmodeller slik at vi kan ha en sunn økonomi innenfor disse rammer, betale lønninger, fortsette å utvikle selskapene og skape de muligheter vi og verden ønsker seg.
Økonomisk levedyktighet for selskapene er vårt ansvar.
At vi har politikk som sørger for at vi kan leve godt i et evighetsperspektiv er politikernes ansvar.
Så enkelt. Burde det være.
