Synlig fravær
Tenk på mitt fravær som et monument laget av tid, sa den fengslede kunstaktivisten Luis Manuel Otero Alcántara som mottok Raftoprisen denne helgen.
Tenk på mitt fravær som et monument laget av tid, sa den fengslede kunstaktivisten Luis Manuel Otero Alcántara som mottok Raftoprisen denne helgen.
Kunstneren, som kjemper for ytringsfrihet på Cuba, takket for prisen via en sprakende telefonbeskjed fra høysikkerhetsfengselet på Cuba. Alcántara fortalte at han ville at fraværet skulle betraktes som et kunstnerisk uttrykk. Det at han ikke er tilstede forteller en sterk historie om ufriheten han kjemper mot.
Derfor ba han om at ingen skulle hente prisen på hans vegne.
Derfor var den tomme stolen han skulle sittet i under festforestillingen opplyst.
Luis Manuel Otero Alcántara (36) er ikke alene. Han valgte å bruke oppmerksomheten sin til å fokusere kunstens viktige rolle som endringskraft, både på Cuba og i resten av verden. Den afro-cubanske selvlærte kunstneren er en av talløse kunstnere som er kneblet, fengslet eller drept av makthavere fordi de bruker ytringsfriheten sin til å utfordre systemet.
Kunstaktivismen til Alcántara har medført store personlige kostnader. Siden 2016 har han vært i avhør, blitt utsatt for politisk forfølgelse og satt i arrest, og kunsten hans har blitt beslaglagt og ødelagt av statlige sikkerhetsvakter.
Den komprissløs bruke av performance og installasjon oppleves som farlig for de autoritære styresmaktene i hjemlandet hans.
Forfølgelsen er en bekreftelse på kraften i artivisme - koblingen av kunst og aktivisme som preger kampen for rettigheter i mange samfunn. Otero Alcántara er blitt en foregangsfigur som inspirerer og mobiliserer. Han er koordinator for San Isidro-bevegelsen – en konstellasjon av kunstnere, journalister og akademikere som fremmer ytringsfrihet. Bevegelsen ble etablert i 2018 som en reaksjon på “dekret nr. 349”, som pålegger kunstnere å søke om tillatelse til å vise utstillinger og forestillinger både offentlig og privat. Dette er et av flere virkemidler som brukes for å kneble kunst som utfordrer politikken til den cubanske regjeringen.
Prisutdelingen var rørende. Den ble mer enn en markering av en enkelt aktivist. Han benyttet selv anledning til å synliggjøre de mange kunstnerne som ikke er her, eller har mulighet for å delta i samtalen. Han ba oss om å se fraværet, lytte til stillheten. Det du hører da er budskapet fra de som er fratatt sin stemme.