Usynlige landskap

Etter århundrer med dissekering av menneskekroppen skulle man tro at vi kjente hver minste detalj av kroppens strukturer. Men i 2018 oppdaget forskere en ny bestanddel i menneskekroppen. Merkelig nok ble ikke denne kroppsdelen oversett fordi den var usynlig; den ble oversett fordi våre trossystemer hindret oss i å oppfatte den.

Inntil ganske nylig måtte leger fjerne vev fra levende mennesker for å studere det. Deretter ble vevet i praksis «mumifisert»; tørket, frosset, skåret opp og festet på en glassplate for å kunne studeres under et mikroskop. 

Resultatet var at medisinstudenter lærte at bindevevet var tette vegger – barrierer.

Men en ny type endoskop, et mikroskop som kan føres inn i kroppen gjennom naturlige åpninger (tenk munn eller endetarm), gir nå mulighet til å se levende vev i en pustende kropp med et bankende hjerte. Når dette spesielle instrumentet lyste inn i kollagenlaget rett under huden, avslørte det noe som var mye mer lik en svamp enn en vegg. Forskerne så væske som strømmet gjennom et fraktalt, bikubeaktig nettverk.

Mange, men ikke alle, ble overrasket. Der vestlig medisin alltid har fokusert på å isolere og behandle symptomer, har tradisjonell kinesisk medisin i 2500 år sett på kroppen som et dynamisk, væskeorientert system, og har en mer helhetlig tilnærming til ubehag og sykdom. Vestlige leger og forskere har manglet et rammeverk for å forstå akupunktur, til tross for talløse studier som dokumenterer målbare fordeler.

Vestlige leger har heller ikke fullt ut forstått rollen til fascien – det tette bindevevet som støtter muskulaturen og holder skjelettet på plass. Rolfere, osteopater og terapeuter som jobber med myofasciale teknikker har i årevis studert fascien og væsken i den. De har betraktet kroppens helse gjennom en linse som prioriterer sammenheng, avhengige relasjoner og bevegelse.

Nå har vi et felles språk, eller i det minste et ord, for dette systemet – eller organet, eller infrastrukturen (avhengig av hvem du spør). Det er dokumentert som en væskefylt motorvei som strekker seg gjennom hele kroppen.

Det kalles Interstititum. Ordet er så nytt at selv autokorrekturfunksjoner sliter. 

Her er bare et glimt av hva som nå blir kjent om det:

• Strukturen i interstitiet er fraktalt; det gjentar samme mønster på forskjellige skalaer. Det er enhetlig. Selv om forskere tidligere hadde sett glimt av dette nettverket, forsto de ikke at det forbinder hele kroppen – rett under huden og rundt organer, arterier, kapillærer og vener, fra topp til tå.

• Det er fylt med væske. Denne væsken beveger seg fire ganger raskere enn det vaskulære systemet. Væsken er ikke blod, men en klar «pre-lymfatisk» substans som frakter næringsstoffer, informasjon og nye typer celler som bare helt nylig er blitt oppdaget.

• Den fungerer også som en kanal for spredning av kreft. Det viser seg at kreftceller som beveger seg gjennom interstitiets kanaler, er raske.

Kort sagt: organet er veldig viktig. Og det er nesten utrolig at vi ikke, selv om interstitium kan ses med det blotte øye under kirurgi, har forstått det viktige arbeidet det utfører for kroppene våre. Vi står foran en liten vitenskapelig revolusjon når flere studier blir fagfellevurdert og flere lærebøker og klasserom integrerer denne virkelighetsforståelsen. Vi er helt i startfasen.

Jeg lærte først om interstitiet fra en venn. Jessica Clark jobber ikke innen vitenskap eller medisin. Hun driver sitt eget firma, passende nok kalt «Dot Connector Studio». Jobben hennes er å knytte sammen innsikter og kunnskap på tvers av teknologi, media, fremtidsforskning, filantropi og klima, og flere andre felt.

Vi har mye til felles. Vi fungerer dårlig med rigide stillingsbeskrivelser eller innenfor organisasjoner. Vi er misfits som jobber på systemnivå, overskrider isolerte enkeltfunksjon og passer ikke inn i en verden som vil forklare og avgrense alt i utelukkende kategorier.

Det er vanskelig å oppsummere oss selv på LinkedIn eller i middagsselskap. Mens stillingstitler er substantiver, er vi verb. Dette gjør at vi ofte blir oversett og feilaktig klassifisert som dilettanter, eller generalister som ikke er gode til noe som helst.

Det viser seg at vi er bindevevere. Arbeidet vårt handler om alt som er i mellomrommene; vi knytter sammen innsikter, mennesker og ressurser på tvers av sektorer, industrier, selskaper, prosjekter og individer. 

For å gi noen eksempler: