Vårt privilegium forplikter

Akkurat nå utspiller det seg utenkelige grusomheter. Undertrykkende makt har forlatt sin menneskelighet og forsøker å skjule sine ugjerninger for verden. Situasjonen har forverret seg siden Israels opprinnelige synd: Nakba i 1948, en alvorlig urett da 700 000 palestinere ble tvunget til å forlate sine hjem.

Sytti-fem år senere er vi potensielt vitne til etnisk rensing av ytterligere 2 millioner medmennesker.

Historiske urettferdigheter snus på hodet. De samme grunnleggende menneskerettighetene som en gang ble nektet det jødiske folket, blir nå nektet palestinere av staten Israel.

Å være vitne til dette er utmattende, det får oss til å føle oss hjelpeløse. Men vårt privilegium forplikter. Vi må vise frem lidelsen til de uskyldige, og reflektere over den tryggheten vi ofte tar for gitt.

Jeg har blitt spurt hvorfor jeg er så lidenskapelig opptatt av Palestina og ikke andre konflikter som Ukraina, Sudan eller Kongo. Sannheten er at jeg bryr meg dypt om uskyldige siviles lidelse overalt, men min kapasitet til å hjelpe er begrenset. Jeg ser den palestinske kampen som roten til mange andre konflikter preget av vestlig maktmisbruk. Siden jeg selv er en del av "vesten," føler jeg et ansvar for å si fra.

Jeg lager kunst for å tåle det som skjer. I det siste har jeg blitt drevet til å dokumentere disse situasjonene gjennom visuelle konsepter. På et personlig plan har den kreative prosessen vært en viktig måte for meg å avreagere på og bearbeide de grusomhetene jeg har vært vitne til.

Alle har en rolle i å endre dagens situasjon. Enten det handler om å boikotte produkter knyttet til Israel eller skape kunst som finner nye måter å bekjempe apati på og holde emnet levende i folks bevissthet, er det noe vi alle kan gjøre.

AFK

Noen av detaljene i No Lost Generation:

Her er noen av de andre bildene jeg har malt om frigjøringskampen i Palestina:

En jødisk mann (i denne versjonen Noam Chomsky) som uttrykker solidaritet med Palestina. Det blir ofte raskt fjernet og har resultert i beskyldninger om "antisemittisme", noe jeg velger å ikke kaste bort energi på å engasjere meg i. Å kreve en slutt på etnisk rensning er ikke "antisemittisk", akkurat som å fordømme angrepene 7. oktober ikke er "anti-arabisk". De virkelige "antisemitter" er de som forakter jødene som avviser de fascistiske ideologiene innenfor sionismen og står opp for palestinske rettigheter.

"The cleansing". Motivet er en av babyen som ble evakuert alene fra al-Shifa-sykehuset i Gaza til Egypt. Hvert barn har rett til å vokse opp i trygghet. Traumene de opplever setter spor i kroppene, de former både enkeltpersoner og samfunnet fremtidige generasjoner skal leve i.

"The boy in the striped pyjamas"er et håpefullt bilde inspirert av filmen med samme navn. Tolkningene av det varierer mye, fra gripende til støtende eller naivt.

"Welcome to Gaza" er min venn og kollega MO Streetarts initiativ. Det er en satirisk installasjon utstyrt med en "dødsteller for barn i Gaza" og muligheten for publikum til å stikke hodet gjennom et hull og få tatt bilde som den sørgende faren. Det har så langt blitt utstilt på fem offentlige steder i Bergen.

Du kan sjekke ut flere bilder på AFK sine nettsider.